Hvordan styrke korsryggen?
De fleste av oss vil en eller annen gang i løpet av livet oppleve å få smerter i korsryggen. Da er det viktig å være klar over at de aller fleste smertene er ufarlige og kan forebygges eller selvbehandles med enkle tiltak.
Skrevet av Manuellterapeut og Idrettsfysioterapeut Oddvar Knutsen, Lia Terapi, Trysil. Okt. 2022.
De fleste av oss vil en eller annen gang i løpet av livet oppleve å få smerter i korsryggen. Da er det viktig å være klar over at de aller fleste smertene er ufarlige og kan forebygges eller selvbehandles med enkle tiltak.
Jeg skal her presentere noen enkle øvelser og råd som du kan benytte deg av for å forebygge og redusere smerter i korsryggen.
Det er forskjellige grunner til at det oppstår smerter i korsryggen.
Vi som fagfolk deler de inn i:
- akutte eller
- kroniske smerter.
De akutte oppstår for eksempel etter et løft, en brå vridning, feil arbeidsstilling eller ett fall.
Om smertene har blitt mer langvarige og varer i mer enn 3. mnd. omtales de som kroniske smerter og det er vanskeligere å si eksakt hva årsaken til dette er.
Den kroniske gruppen deles igjen inn i flere under grupper.
1. Lumbago, uspesifikke korsryggsmerter uten utstråling og usikker årsak.
2. Isjas (også kalt Fysjas😫) disse har nervesmerter og utstråling i ett eller begge ben, ofte helt ned i foten. Årsaken her er ett mellomvirvelskive prolaps eller trange forhold i nerverotkanalen.
3. Annen sykdomstilstand revmatisme, kompresjonsbrudd, Modic forandringer, infeksjoner eller svulst.
For å tilstrebe en sikker diagnose og igjen få anbefalt de riktige råd og tiltak anbefales en personlig undersøkelse av kvalifisert helsepersonell som lege, manuellterapeut, fysioterapeut eller kiropraktor.
Internasjonale retningslinjer anbefaler derimot ikke medikamentell behandling som en del av grunnbehandlingen, rådet er å forbli aktiv selv om du har smerter, det er anbefalt å søke informasjon om ryggplagers vanlige forløp og prognose som igjen skal medvirke til å berolige pasienten.
I tillegg anbefales veiledet trening og kognitiv atferdsterapi ved langvarige plager. Spinal manipulasjon, massasje, akupunktur og medikamentell behandling anbefales eventuelt som supplement.
Skal medikamentell behandling gis, bør ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAID) være førstevalg, feks. IBUX men da med lavest mulig effektiv dose over kortest mulig periode.
Bruk av paracetamol frarådes på grunnlag av manglende evidens for effekt.
Straks den første akutte fasen er over anbefales gradvis mobilisering med korte gåturer og lette øvelser for å komme i gang med bevegelse av ryggen. Dette for å unngå til stivninger i ryggens ledd og svekkelse av muskulaturen.
Når skal du søke hjelp?
Selv om ryggsmertene føles kraftige er de sjelden uttrykk for noe alvorlig. Du bør imidlertid søke hjelp hvis:
- Du føler deg utrygg på hva det kan være. Er det noe farlig?
- Smertene er sterke og du ikke får nok hjelp av smertestillende tabletter eller ved avlastning av ryggen
- Du merker nedsatt muskelkraft i lår, legg eller fot
- Du har hatt ufrivillig vekttap, feber eller føler deg generelt syk.
- Du har mye vondt etter å ha skadet ryggen i en ulykke.
*Du bør umiddelbart søke legehjelp dersom du i tillegg får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet.
Er du usikker rådfør deg med tidl. nevnte helsepersonell.
Det er heldigvis bare ca. 1-2 % av de som får ryggsmerter som trenger kirurgisk behandling.
Det utføres mye unødvendige bildeundersøkelser og en kan ikke se at dette bedrer forløpet til ryggpasientene, de fleste har litt forandringer og slitasje i ryggsøylen og kan da bli tolket som «falske» positive funn. Det anbefales å ha litt «is i magen» og se det an noen uker.
Her er noen øvelser som bedrer bevegelighheten i rygg og hofte
Du finner øvelsene som dokument for nedlastning/print til høyre.
